Vakker julemusikk

Det har vært en travel høst og jeg har ikke hatt anledning til å skrive i bloggen siden slutten av oktober, men nå nærmer det seg jul med stormskritt så det er på sin plass med et lite innlegg om julemusikk. De som har fulgt med på bloggen min en stund vet at jeg er veldig glad i sangtekster og har skrevet to innlegg om det tidligere. Dette er selvsagt også tilfellet når det gjelder julemusikk, men her er det også veldig mye følelser, minner og tradisjon knyttet til sangene. Jeg er kanskje over gjennomsnittet glad i tradisjoner og er muligens den i familien som er mest opptatt av å opprettholde de. Men tradisjoner endrer seg også etter hvert som man blir eldre og etablerer seg – da lager man sine egne tradisjoner. Det er noe vakkert over det hele. Hele familien er heldigvis glad i julemusikk og vi har en fin julemusikkliste som vi har samarbeidet om å lage på Spotify. Dette er en familieliste så den skal jeg ikke dele her, men her kommer de ti beste julesangene i prioritert rekkefølge (og med en liten forklaring, selvsagt). De fleste sangene finnes i utallige versjoner gjort av ulike artister, her har jeg linket til den versjonen jeg liker best. Du liker kanskje bedre en annen versjon? Continue reading

Andre mennesker påvirker hvor mye du spiser.

Overskriften er nok, for mange, ganske kontroversiell. For er det ikke jeg, og bare jeg, som er i kontroll over hvor mye jeg spiser til enhver tid?

Dette er nok en sannhet med modifikasjoner, i alle fall i følge forskningen. Tidligere har jeg skrevet om hvordan rekkefølgen maten blir inntatt i påvirker hvor mange kalorier vi tror det er i den. I tillegg er det også vist at menneskene rundt deg påvirker hvor store mengder mat du spiser. Nærmere bestemt deres kroppstype; hvorvidt de er tykke eller tynne kan påvirke hvor mye mat du forsyner deg med. I følge dette blogginnlegget hos Psychology Today er det i tillegg gjort noe motstridende funn innenfor området. I et studie publisert i 2007 ble det lagt frem at fedme var smittsomt i den forstand at at det er større sannsynlighet for at du blir overvektig dersom dine venner er overvektige. Videre nevnes det også i innlegget at noen studier har vist at man spiser mer når andre rundt en spiser mer. Med dette kan man jo konkludere med at det ikke er bra å omgås overvektige mennesker som spiser mye…

Heldigvis er ikke dette nødvendigvis tilfelle i et senere studie fant de nemlig at forbrukere bruker andres valg som guide til hvor mye de skal spise. Det fascinerende med resultatene var derimot at hvorvidt vi bruker andre som guide til hvor mye vi spiser avhenger av kroppstypen til den andre personen. Dersom en tynn person tar mye mat vil du ta mer mat enn hvis en overvektig person tar mye mat. Det virker ganske logisk egentlig, gjør det ikke? Vi tenker kanskje: “Hvis hun kan spise så mye mat og være tynn så kan jeg også spise så mye.” Så i følge dette studie er det verst å omgås tynne mennesker som spiser mye.

Men hvordan er det hvis du ikke observerer den overvektige eller tynne personens matvalg? Det vil si, kan bare synet av en overvektig eller tynn person påvirke hvor mye du spiser? De fleste ville nok si at dersom du ser en overvektig person vil dette få deg til å spise mindre. Forskningen viser det motsatte. Dersom du ser en tykk person først og deretter får servert mat vil du faktisk spise mer enn hvis du ikke får se denne tykke personen. Dette viser at selv småting i omgivelsene våre påvirker hvor mye vi spiser. Mer om denne studien kan du se i klippet nedenfor. Her nevner de (heldigvis) at et bevisst forhold til helse/kosthold kan påvirke denne effekten. Fascinerende, ikke sant?

Interessert i å lese mer? Her finner du noen interessante linker:

Å blogge eller ikke blogge? En blogg-evaluering.

Da jeg startet denne bloggen var det en noe gjennomtenkt prosess – jeg ønsket å blogge litt om alt som interesserer meg og mest av alt om det som fascinerer meg. Det vil si at jeg har skrevet alt fra seriøse til veldig useriøse innlegg. Bloggen reflekterer nok meg som person litt bedre enn jeg liker, uten at jeg skal gå nærmere inn på det.

Det er interessant å se hva som fører til mer trafikk på bloggen min. I starten hadde jeg kun trafikk via facebook og twitter i forbindelse med at jeg delte et nyskrevet innlegg. Nå har jeg jevnere trafikk på siden men, selv om det ikke er revolusjonerende mye. Jeg er fryktelig glad i statistikk som genererer seg selv (bruker Jetpack til det formålet). Må selvsagt lage en liten oppsummering her. Klarer ikke å dy meg, lister må til!

Her er mine fem mest populære innlegg:

  1. Skjegg
  2. Vidunderlig Sushi!
  3. Fantastiske sosiale medier – Instagram
  4. Fantastiske sosiale medier – Twitter
  5. Sangtekster

Det fascinerer meg at de mest populære innleggene er helt andre innlegg enn de jeg er mest fornøyd med selv, som er følgende på topp tre:

  1. Noe å tenke over
  2. Kalorier inn og kalorier ut – eller?
  3. Bruk- og kast-mentalitet og kjæledyr

Folk kommer også inn på bloggen min via ulike kilder, her er de fem mest populære henviserne til min blogg:

  1. Søkemotorer (De fleste fra Google, noen få fra Kvasir og Bing)
  2. Facebook
  3. Twitter
  4. Startsiden.no (Burde kanskje strengt tatt komme under søkemotorer også)
  5. Getmail.no

Continue reading

Kalorier inn og kalorier ut – eller?

Det er ikke til å stikke under en stol at overvekt og slanking er svært aktuelt i disse dager. Problemene med overvekt og fedme er økende i samfunnet og dette er noe som må tas tak i og som debatteres av mange. Jeg har fulgt nøye med på de ulike debattene om alt fra kostholds- og diettvarianter til diskusjonene omkring hvorfor man blir overvektig i utgangspunktet. I dette innlegget ønsker jeg å kommentere debatten i forhold til spørsmålet om hvorfor det er sånn heller enn hva som må gjøres (det kunne man jo skrevet en bok om – minst).

Den enkleste og mest riktige forklaringen etter min mening er at vi spiser mer energi enn vi forbruker. Livsstilen har de siste årene forandret seg til en mer stillesittende livsstil men energiforbruket i mat har ikke forandret seg og dermed går man opp i vekt. Det betyr ikke nødvendigvis at vi spiser mer mat enn før, men maten er kanskje annerledes sammensatt og vi beveger oss rett og slett mindre. Likevel kan dette være en noe forenklet forklaring; det kan være arvelig eller andre bakenforliggende årsaker til at man spiser for mye eller at freedigitalphotos.netman legger på seg [1, 2]. I den siste tiden har det vært en aldri så liten disputt mellom Kari Jaquesson og Jørgen Foss (skuespiller og leder for landsforeningen for overvektige) [3]. Personlig mener jeg at Kari kanskje kunne valgt å uttale seg litt annerledes, da hun har lett for å ty til personangrep i sine ytringer, men essensen av hva hun mener er jeg enig i. Mange er overvektige pga et “matmisbruk”. Nå er nok mitt inntrykk også at Kari mener at overvekt er lett å ta tak i – det er “bare” å trene mer og spise mindre så vil man raskt og enkelt gå ned i vekt. Der er jeg heller litt enig med Jørgen Foss, det er ikke så enkelt for de som er sykelig overvektige å kvitte seg med sitt “matmisbruk”. Kari er også inne på dette når hun sier at man må ta hensyn til årsakene til misbruket. Alt i alt vil jeg si at det er mye sant i det Kari har uttalt seg om denne uken – men måten hun sier det på blir feil for meg. Hun er en klok dame, men jeg tror ikke overvektige flest hører på henne rett og slett fordi hun oppfattes som om hun går til angrep.

Når det kommer til diskusjonen rundt kalorier inn vs kalorier ut er dette et ganske så enkelt regnestykke i teorien. I praksis viser det seg at det derimot ikke er like enkelt. Selvsagt kan man veie maten og dermed regne ut antall kalorier, på ekte Grete Roede-vis, men nå er det en gang sånn at man ikke alltid har muligheten til det. Eksempelvis viser et studie som har blitt publisert i Journal of Consumer Research at rekkefølgen maten blir servert i kan påvirke hvor mye kalorier vi tror maten inneholder. I studien ble forbrukere enten presentert med en ostebiff (cheese-steak) eller en fruktsalat først. I de tilfellene hvor de ble presentert med en fruktsalat først (og måtte estimere antall kalorier på denne) antok de at biffen hadde flere kalorier enn hvis de så biffen først. Når forbrukerne ble vist et stykke kakestykke først gikk derimot antall estimerte kalorier på biffen ned. Resultatene av studiene viste faktisk at forbrukerne estimerte biff og kake-komboen til å inneholde mindre kalorier enn fruktsalat og biff-komboen [4]. Så, det er kanskje ikke like enkelt og rett frem med kalorier inn vs kalorier ut slik som mange tror?

Kilder:

  1. Lommelegen.no
  2.  National Heart Lung and Blood Institute (USA)
  3. VG: Sammenligner Jørgen Foss med en narkotikamisbruker
  4. Scientific American, Food Items Sequence Affects Estimates of Calorie Content

 

 

 

Fantastiske sosiale media – et twitterprosjekt

I mitt tidligere innlegg om twitter nevnte jeg et morsomt twitterprosjekt der feeden samarbeidet om å skrive og lage en sang. Dette var i følge sikre kilder et pilotprosjekt, fordi ikke så veldig kort tid etter startet neste prosjekt opp: Å skrive en sang og lage en musikkvideo. Initiativtakeren bak dette var rask med å love at sangen skulle bli spilt på NRK P3. Det tok ikke lang tid før innspillene til tekst kom rennende inn… Engasjementet har vært stort! Mye av dette skjedde mens jeg var på ferie, men jeg fikk likevel kommet med noen innspill. Bandet med det særs fengende, men litt lange navnet, Lillehjort, Blow Jo and the One Man Band Feat. Evil Eye Und so Vidar, spilte inn sangen og deretter startet videoproduksjonen, også dette via feeden. Flere i feeden har sendt inn videoklipp og resultatet ser dere her:

Samtidig som videoen ble laget arrangertes det en uhøytidelig konkurranse om å designe platecover da sangen skulle både på Spotify og iTunes. Jeg var så heldig at jeg vant frem med mitt forslag, veldig enkelt og med bilde av samtlige bandmedlemmer (neppe tilfeldig at alle har skjegg og/eller briller):

Så hva er poenget med dette utenom littegranne hemningsløs selvskryt? Dette viser hva man kan bruke sosiale medier til – samarbeid om musikkprosjekt der flere mennesker, hvor de fleste ikke har truffet hverandre før lager et ferdig “produkt”. Kanskje er dette bare det første av flere lignende prosjekter? Mulighetene er mange! Sangen er fortsatt ikke spilt på P3, men målet nærmer seg. De har faktisk blitt lagt merke til:

Så vidt jeg har skjønt det vil bandet fortsatt bruke sosiale medier på veien mot målet, men det ryktes også at de skal bli intervjuet i en riksdekkene avis… mer vil jeg ikke si, men sagt på ekte twittervis: Følg med!

PS: Bandet er veldig sjenert og vil ha fans men ikke groupies ;)

PPS: Hvis du er så heldig at du skal på webdagene kan du få se bandet spille live! Neida, jeg er ikke missunnelig ;)

 

Supre California – Highway 1 og San Francisco

Her kommer omsider siste innlegg i ferieserien. Ting tar tid!

Etter tre dager i Santa Monica og Los Angeles stod Highway 1 opp til San Francisco for tur. Det er virkelig en fin kjøretur, men noe langt å ta på en dag, kanskje. Dog, det er ingen umulighet og vi klarte det fint. Det er i alle fall utrolig vakkert langs veien, her er noen bilder jeg tok mens vi kjørte og steder vi stoppet langs veien.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var en helt spesiell opplevelse å kjøre inn i San Francisco den kvelden. Det bød ikke på altfor store problemer å finne frem til hotellet den kvelden, og godt var det for vi var nok ganske slitne alle sammen! Det ble middag på en restaurant i området og deretter rett i seng.

Dagen etter var det tid for å utforske San Francisco. Vi startet dagen på en diner like ved hotellet. Der hadde de slike søte jukebox-maskiner, men vi fant vel ut at de ikke helt fungerte. God frokost var det i alle fall! Deretter var det å levere den fantastiske bilen tilbake til leiebilfirmaet før vi satte i gang med sightseeing. Da det er lang ventetid for å komme seg på sightseeingtur til Alcatraz ble det ikke noe av det for vår del, fikk bare tatt et bilde på avstand. Så, neste gang (og det blir en neste gang) jeg skal til San Francisco så blir det en tur ut dit. Vi kjørte samme variant som i New York og heiv oss på en av disse velkjente sightseeing-bussene. Det viste seg å være en kjølig opplevelse etter flere dager i minst 30 varmegrader var det nemlig kjølig med 13-14 grader og vind. Første stopp med bussen tok vi ved Haight Ashbury som er kjent som hippie-stedet i San Francisco. Her er det mange gøyale bruktbutikker butikker og fine cafeer. Vi var også innom et farmers market der og kjøpte nydelige nektariner. Den aller første Ben & Jerry’s butikken finnes også i dette området. Angrer stort på at vi ikke tok oss en is der! Nydelig lunsj hadde vi i alle fall, på en thairestaurant.

Continue reading

Supre California – Santa Monica og Los Angeles

Noe motvillig forlot vi luksushotellet i Las Vegas og vendte snuten mot vakre California. Det aller siste strekket på Route 66! På veien forsøkte vi å finne spøkelsesbyen Calico men den gikk oss hus-forbi. Det vil si, det var ikke noe lett å finne den hverken med GPS eller kart så til slutt gav vi opp. I stedet besøkte vi en 50-talls diner langs veien og spiste lunsj. Her spiste jeg mat som bare hadde en farge, ganske vanlig i USA i grunnen. Og ikke særlig sunt heller.

Det gikk opp for oss at turen nærmet seg slutten så vi måtte stoppe på et av Route 66 merkene i veien for å ta bilde. Kan ikke kjøre Route 66 uten å ha bilde av dette.

Neste stopp var Bottle Tree Ranch. Dette er en ansamling av “flasketrær” laget av en noe eksentrisk mann. For min del syns jeg det var et noe creepy (som dere ser på det ene bildet hang det bein enkelte steder) men fascinerende sted.

Continue reading

Vegas, baby!

Bedre sent enn aldri; her kommer neste fase av USA-turen vår, nemlig turen fra Grand Canyon til Las Vegas og oppholdet vårt der.

Kjøreturen fra Grand Canyon til Las Vegas viste seg å være lengre enn det undertegnede trodde (men resten av reisefølget var tydeligvis klar over dette). Så det var nok en dag med kjøring. Vi hadde få stopp langs veien denne gangen, fordi vi ønsket å være fremme så tidlig som mulig. Likevel måtte vi jo ha lunsj og da stoppet vi på et sted som kaltes Last Stop Arizona, rett og slett fordi det var siste stopp langs veien før man krysser over til Nevada. Her solgte de, i følge dem selv, verdens beste burger. Det var den dog ikke, men litt spennende var det der likevel – de hadde nemlig utendørs skytebane noe herrene i reisefølget selvsagt måtte prøve. (Mens vi damene stod skeptisk på sidelinjen og tok bilder.) Her var det 43 grader, så det var rimelig hett kan man si!

Det var også en sånn fancy nyhetsbil der, i forbindelse med at det skulle være trekning i lotteriet. Jeg måtte selvsagt ta bilde av den, fordi det er sånn kule ting som man bare ser på film. Liksom.

Som nevnt i forrige innlegg var ikke servicen ved Grand Canyon noe til å rope hurra for, så overgangen til hotellet i Vegas var stor. Vi bodde på The Cosmopolitan som er et nytt svært hotell like ved the strip. Vi ble rett og slett helt overveldet da vi ankom hotellet. Det er gigantisk! Det har et svært (inkludert selvsagt) parkeringshus i kjelleren der man kan velge om man vil parkere bilen selv eller benytte seg av valet-servicen (som nordmenn syns vi selvsagt det var mest naturlig å parkere bilen selv). Selve hotellet består av to høye skyskrapere som er forbundet sammen i de nederste etasjene. Hotellet har egentlig alt du trenger, så du trenger egentlig ikke å forlate hotellet; butikker, restauranter, treningsstudio, spa, flere bassengområder (på takterasser) og selvsagt et digert Casino.

Continue reading

Albuquerque – Holbrook – Grand Canyon

I løpet av reisen må jeg innrømme at jeg ga opp blogging fra ipaden. Litt fordi det var knotete, bildene ville ikke synce og jeg prioriterte andre ting. Men jeg hadde et ferdigskrevet innlegg på ipaden, som kommer her. En videre beskrivelse av reisen følger også i nærmeste overskuelige fremtid.

Etter et par netter på et noe shabby hotell i Albuquerque var det på tide å komme seg tilbake på veien igjen og vende nesen mot Holbrook. Det er fascinerende i seg selv å kjøre inn i Arizona, landskapet endrer seg en del. Rett og slett spennende!

Første stopp var i det som sies å være den eldste bosettingen i USA – Acoma – “Sky City”.

Dette er en gammel indianer-bosetting med en dramatisk historie. Vi fikk en grundig og god omvisning i den gamle indianer-byen. Det er veldig få som bor der nå da det hverken er innlagt vann eller strøm der. Snakket likevel med en gammel dame som bor der, hun sa at det er veldig rolig og fredelig, det tror jeg på. Varmt var det i alle fall der oppe, tror samtlige i reisefølge nesten fikk heteslag til tross for forholdsregler som hodeplagg og drikke mye vann. Det var ikke tillatt å ta bilde med mobiltelefon i landsbyen så jeg har dessverre ingen bilder derfra, men ta en titt på bloggen til min kjære så legger han nok ut noen bilder etter hvert (han fikk nemlig “camera permit”).

Etterpå heiv vi oss i bilen og kjørte videre. Vi rakk innom Painted Desert akkurat i tide til å rekke solnedgangen, så der fikk jeg tatt en del bilder. Er vanskelig å rettferdiggjøre hvor vakkert det er bare med bildene da, men her er noen av de i alle fall.

Deretter var det strake veien til hotellet i Holbrook. Lettelsen var stor da vi så at dette hotellet ikke var like shabby som det forrige.

Dagen etter gikk turen videre fra Holbrook mot Grand Canyon. Her ble første stopp ved et digert meteor krater ikke så langt utenfor Holbrook. Utrolig fascinerende! Amerikanerne har selvsagt bygget et museum der også, som vi måtte ta en titt i. Det er vanskelig å få størrelsen beskrevet med et bilde, men for å tydeliggjøre størrelsen ville det vært plass til 20 amerikanske fotballbaner i bunnen og 2 millioner mennesker som ser på rundt.

Deretter kjørte vi strake veien til Grand Canyon. Skikkelig vakkert der og ganske annerledes enn jeg hadde trodd det ville være. Helst kunne vi (i alle fall vi jentene) tenke oss ridetur ned i Grand Canyon, men det tok syv timer så det hadde vi ikke tid til. I stedet heiv vi oss på en guidet tur med rosa jeep.

Dette var vel brukte penger for oss som ikke hadde ubegrenset med tid. Guiden hadde utrolig mye kunnskap om Canyonen, og visste om gode utkikkspunkter. Ikke nok med det – vi fikk med oss solnedgangen her også. Fikk tatt en god del bilder her, de rettferdiggjør hverken størrelsen eller hvor vakkert det var der. Reis selv om du har sjansen!

På kvelden spiste vi forøvrig på en restaurant hvor de serverte Margarita som ikke smakte Margarita, mystiske saker!

Reiser gjerne tilbake til Grand Canyon om jeg får sjansen, men det er virkelig en turistfelle av dimensjoner. Noe både hotellet og de omkringliggende spisestedene bar preg av. Det er faktisk det første stedet så langt på reisen hvor vi ikke har blitt møtt av veldig serviceinnstilt personale.

Vakre Santa Fe og en kul konsert

Vi ble en natt til på hotellet i Albuquerque for å kunne ta en dagstur til Santa Fe samt ta turen på Iron Maiden konsert på kvelden. Det angret vi ikke på!

Santa Fe er rett og slett en utrolig vakker by. Det er som å komme til en koselig landsby langs Middelhavet. Vi brukte mesteparten av dagen i Canyon Road, en utrolig koselig gate fylt opp med gallerier og kunstbutikker. Veldig gøy og gå rundt og titte på mye fin kunst, og vi fikk kjøpt oss et stilig salatbestikk i stål. Her var det mange rike, eldre amerikanere på kunstjakt, en opplevelse i seg selv. Her er noen bilder jeg knipset i vakre Santa Fe. Dra dit om du får sjansen, flott by!

20120813-222641.jpg

20120813-222627.jpg

20120813-222651.jpg

20120813-222709.jpg

20120813-222723.jpg

20120813-222748.jpg

20120813-222840.jpg

Vi spiste dessuten en aldeles nydelig lunsj på et koselig spisested i gaten. Dette stedet anbefales på det sterkeste, spiste en nydelig avokado-sandwich her.

20120813-222951.jpg

Fikk også kjøpt neg cowboyhatt i Santa Fe, ikke helt ekte, de ekte hattene koster gjerne godt over 1000 kroner, men dette er en grei kopi.

20120813-223053.jpg

Så var det å kjøre tilbake til Alberquerque og ta en rask matbit og en liten hvil før vi dro på Iron Maiden konsert i Hard Rock Pavillion. Utrolig svær arena og en unik opplevelse å være på Iron Maiden konsert med en mengde amerikanske blodfan. Har ingen bilder derfra for jeg tenkte at som i Europa er det også ulovlig å ta bilder her. Den gang ei, da konserten startet kunne man se havet av mobiler som filmet og tok bilder av det hele. Uansett, fantastisk konsert!

Neste innlegg i roadtrip-serien kommer når dere minst aner det.

Skrevet med iPad, igjen ;-)