Er det en ting som frustrerer meg så er det den økende bruk- og kast-mentaliteten i samfunnet. Spesielt syns jeg det er frustrerende når det kommer til kjæledyr. Det virker ikke som folk tenker seg ordentlig om før de anskaffer seg f.eks. en hund. Når hverdagen sniker seg på, med sine mange utfordringer, er det fryktelig lett å kvitte seg med hunden igjen. Hva er det som gjør at folk så fort kvitter seg med kjæledyret sitt? Selvfølgelig kan man ikke forhindre at tragiske og uforutsette ting skjer, men om man tar sine forholdsregler, og tenker seg nøye om før man anskaffer seg dyr, så er halve jobben gjort.

Å ha et kjæledyr innebærer at man har ansvaret for et levende vesen, og dette må passe inn i det livet du lever nå og det du eventuelt har tenkt til å leve i fremtiden. Noen kjæledyr krever selvsagt mer av deg enn andre. Selv har jeg kun erfaring med hund og vil derfor gjerne komme med min mening omkring dette. Da jeg skulle skaffe meg hund for sånn ca fem år siden brukte jeg god tid på å bestemme meg for både rase og oppdretter. Jeg var innom flere raser før valget falt på Rottweiler. Jeg brukte Canis sin raseoversikt mye, men spurte også folk med mer erfaring. Viktige spørsmål jeg stilte meg selv i den sammenheng var:
- Hva skal jeg bruke hunden til?
- Hvor stor hund ønsker jeg meg?
- Vil hunden passe inn i min nåværende/fremtidige livsstil?

Da jeg hadde bestemt meg for rase sjekket jeg raseklubbens avlskriterier og lette nøye etter en oppdretter som fulgte disse kriteriene og virket seriøs. Var i kontakt med flere oppdrettere i den forbindelse før jeg fant en jeg var fornøyd med. Det florerer av useriøse oppdrettere med dollartegn i øynene som ikke har hundenes beste i tankene. Dette gjelder særlig de mest populære rasene. Raseklubbenes avlskriterier er der av en grunn!

Min lille piraya

En annen ting å tenke på her er timing. Man kan ikke bare gå hen å anskaffe seg valp når man er i 100% arbeid, de fleste oppdrettere anbefaler at man er hjemme med valpen de første ukene slik at man kan gradvis tilvende den å være alene. Selv var jeg student og fikk valpen i sommerferien og hadde derfor god tid til å ta meg av henne. I tillegg involverer de første ukene mye arbeid med å trene hunden i å bli stueren og lydig. Det er alltid lurt å melde seg på et valpekurs, uansett hvor mye erfaring med hund man har fra før. Her blir valpen også sosialisert med andre hunder – noe som er utrolig viktig! For min del var valpefasen utrolig slitsom, jeg fikk en ernergisk liten piraya med dårlig immunforsvar i hus. Det var en tålmodighetsprøve uten sidestykke, men alt det harde arbeidet har heldigvis lønnet seg. Dersom man ikke er villig til å gjøre dette arbeidet er det kanskje best å anskaffe seg en voksen “ferdigtrent” hund? (Dog, etter min mening er hunden aldri ferdigtrent!) Voksne hunder krever også sin porsjon med oppmerksomhet og trening. Hunden må ut hver dag, uansett vær, og uansett eiers humør. Er du ikke typen som liker å gå lange turer i regnværet bør du kanskje vurderere et annet kjæledyr? Hunden bør også utfordres mentalt for at den skal trives, noen raser mer enn andre. Dette er noe som bør tas med i beregningen. Selv utfordrer jeg hunden min mentalt med lydighetstrening og enkle sporøvelser. Vi har også gått på runderings- og blodsporkurs – det er tydelig at hun stortrives når hun får bruke hodet sitt i tillegg til kroppen. Kunne du ikke tenke deg å drive med sånne ting må du ikke anskaffe deg en brukshund.

I tillegg må man tenke på de økonomiske utgiftene. Det er selvsagt en stor førstegangsutgift når man anskaffer hunden men det er også løpende utgifter på mat og utstyr gjennom hele hundens liv. Hunden kan bli syk og da tilløper fort høye dyrlegeutgifter. Det er derfor lurt å forsikre hunden med en gang, da får du gjerne pengene tilbake dersom uhellet skulle være ute.

Alt i alt kan en hund gi deg utrolig mye glede, det er få ting som overgår å bli møtt av en logrende hund etter en slitsom dag. Men tenk deg godt om før du anskaffer hund! Bruk tid på å lete etter en dyktig og seriøs oppdretter. Meld deg minimum på valpekurs, men gå gjerne videre på kurs (det er gøy). Å ha hund er i bunn og grunn en livsstil og det skal ikke være en enkel eller impulsiv avgjørelse og ta. Alle familiemedlemmer bør være enig i, og innstilt på, avgjørelsen. Derfor bør man heller aldri gi en hund (eller andre kjæledyr for den saks skyld) i gave. Og sist men ikke minst – husk at hunden lever lenge, dersom du har planlagt endred levemåte i fremtiden må dette tas med i avgjørelsen.

Det er faktisk få ting som provoserer meg mer enn folk som spør: “Hva skal du gjøre med hunden hvis du får barn?” Er det ikke selvsagt at jeg skal beholde henne?