Category Archives: Psykologi

Andre mennesker påvirker hvor mye du spiser.

Posted on by

Overskriften er nok, for mange, ganske kontroversiell. For er det ikke jeg, og bare jeg, som er i kontroll over hvor mye jeg spiser til enhver tid?

Dette er nok en sannhet med modifikasjoner, i alle fall i følge forskningen. Tidligere har jeg skrevet om hvordan rekkefølgen maten blir inntatt i påvirker hvor mange kalorier vi tror det er i den. I tillegg er det også vist at menneskene rundt deg påvirker hvor store mengder mat du spiser. Nærmere bestemt deres kroppstype; hvorvidt de er tykke eller tynne kan påvirke hvor mye mat du forsyner deg med. I følge dette blogginnlegget hos Psychology Today er det i tillegg gjort noe motstridende funn innenfor området. I et studie publisert i 2007 ble det lagt frem at fedme var smittsomt i den forstand at at det er større sannsynlighet for at du blir overvektig dersom dine venner er overvektige. Videre nevnes det også i innlegget at noen studier har vist at man spiser mer når andre rundt en spiser mer. Med dette kan man jo konkludere med at det ikke er bra å omgås overvektige mennesker som spiser mye…

Heldigvis er ikke dette nødvendigvis tilfelle i et senere studie fant de nemlig at forbrukere bruker andres valg som guide til hvor mye de skal spise. Det fascinerende med resultatene var derimot at hvorvidt vi bruker andre som guide til hvor mye vi spiser avhenger av kroppstypen til den andre personen. Dersom en tynn person tar mye mat vil du ta mer mat enn hvis en overvektig person tar mye mat. Det virker ganske logisk egentlig, gjør det ikke? Vi tenker kanskje: “Hvis hun kan spise så mye mat og være tynn så kan jeg også spise så mye.” Så i følge dette studie er det verst å omgås tynne mennesker som spiser mye.

Men hvordan er det hvis du ikke observerer den overvektige eller tynne personens matvalg? Det vil si, kan bare synet av en overvektig eller tynn person påvirke hvor mye du spiser? De fleste ville nok si at dersom du ser en overvektig person vil dette få deg til å spise mindre. Forskningen viser det motsatte. Dersom du ser en tykk person først og deretter får servert mat vil du faktisk spise mer enn hvis du ikke får se denne tykke personen. Dette viser at selv småting i omgivelsene våre påvirker hvor mye vi spiser. Mer om denne studien kan du se i klippet nedenfor. Her nevner de (heldigvis) at et bevisst forhold til helse/kosthold kan påvirke denne effekten. Fascinerende, ikke sant?

Interessert i å lese mer? Her finner du noen interessante linker:

Kalorier inn og kalorier ut – eller?

Posted on by

Det er ikke til å stikke under en stol at overvekt og slanking er svært aktuelt i disse dager. Problemene med overvekt og fedme er økende i samfunnet og dette er noe som må tas tak i og som debatteres av mange. Jeg har fulgt nøye med på de ulike debattene om alt fra kostholds- og diettvarianter til diskusjonene omkring hvorfor man blir overvektig i utgangspunktet. I dette innlegget ønsker jeg å kommentere debatten i forhold til spørsmålet om hvorfor det er sånn heller enn hva som må gjøres (det kunne man jo skrevet en bok om – minst).

Den enkleste og mest riktige forklaringen etter min mening er at vi spiser mer energi enn vi forbruker. Livsstilen har de siste årene forandret seg til en mer stillesittende livsstil men energiforbruket i mat har ikke forandret seg og dermed går man opp i vekt. Det betyr ikke nødvendigvis at vi spiser mer mat enn før, men maten er kanskje annerledes sammensatt og vi beveger oss rett og slett mindre. Likevel kan dette være en noe forenklet forklaring; det kan være arvelig eller andre bakenforliggende årsaker til at man spiser for mye eller at freedigitalphotos.netman legger på seg [1, 2]. I den siste tiden har det vært en aldri så liten disputt mellom Kari Jaquesson og Jørgen Foss (skuespiller og leder for landsforeningen for overvektige) [3]. Personlig mener jeg at Kari kanskje kunne valgt å uttale seg litt annerledes, da hun har lett for å ty til personangrep i sine ytringer, men essensen av hva hun mener er jeg enig i. Mange er overvektige pga et “matmisbruk”. Nå er nok mitt inntrykk også at Kari mener at overvekt er lett å ta tak i – det er “bare” å trene mer og spise mindre så vil man raskt og enkelt gå ned i vekt. Der er jeg heller litt enig med Jørgen Foss, det er ikke så enkelt for de som er sykelig overvektige å kvitte seg med sitt “matmisbruk”. Kari er også inne på dette når hun sier at man må ta hensyn til årsakene til misbruket. Alt i alt vil jeg si at det er mye sant i det Kari har uttalt seg om denne uken – men måten hun sier det på blir feil for meg. Hun er en klok dame, men jeg tror ikke overvektige flest hører på henne rett og slett fordi hun oppfattes som om hun går til angrep.

Når det kommer til diskusjonen rundt kalorier inn vs kalorier ut er dette et ganske så enkelt regnestykke i teorien. I praksis viser det seg at det derimot ikke er like enkelt. Selvsagt kan man veie maten og dermed regne ut antall kalorier, på ekte Grete Roede-vis, men nå er det en gang sånn at man ikke alltid har muligheten til det. Eksempelvis viser et studie som har blitt publisert i Journal of Consumer Research at rekkefølgen maten blir servert i kan påvirke hvor mye kalorier vi tror maten inneholder. I studien ble forbrukere enten presentert med en ostebiff (cheese-steak) eller en fruktsalat først. I de tilfellene hvor de ble presentert med en fruktsalat først (og måtte estimere antall kalorier på denne) antok de at biffen hadde flere kalorier enn hvis de så biffen først. Når forbrukerne ble vist et stykke kakestykke først gikk derimot antall estimerte kalorier på biffen ned. Resultatene av studiene viste faktisk at forbrukerne estimerte biff og kake-komboen til å inneholde mindre kalorier enn fruktsalat og biff-komboen [4]. Så, det er kanskje ikke like enkelt og rett frem med kalorier inn vs kalorier ut slik som mange tror?

Kilder:

  1. Lommelegen.no
  2.  National Heart Lung and Blood Institute (USA)
  3. VG: Sammenligner Jørgen Foss med en narkotikamisbruker
  4. Scientific American, Food Items Sequence Affects Estimates of Calorie Content

 

 

 

Noe å tenke over

Posted on by

Det er fascinerende hvor mye ubevisste mekanismer spiller inn når det kommer til matvaner og mengden mat vi spiser. Visste du f.eks at en stor tallerken får deg til å spise mer enn om du bruker en liten tallerken? Dette er på grunn av en optisk illusjon som gjør at mengden mat du legger på tallerkenen ser mindre ut jo større tallerken du bruker. Det motsatte gjelder når du bruker en mindre tallerken. Det samme gjelder også for glass og denne koselige damen viser oss litt av det:

Ikke nok med det, også fargen på tallerkenen du bruker, eller hvorvidt den står i kontrast med bakgrunnen, har en betydning når det kommer til hvor mye du spiser. Det vil si, kontrasten mellom maten og tallerkenen, eller tallerkenen og bakgrunnen, har noe å si for hvor mye du spiser. En av forskerne forklarer litt mer inngående om hva som forårsaker dette:

Så dette er virkelig noe å tenke over, kanskje man skal få seg mindre tallerkener og se hva som skjer? Det er selvsagt mange flere ting som påvirker mengden mat vi spiser. Her er en liten bonusvideo som beskriver noen av disse faktorene:

Ønsker du å lese mer om dette sjekk ut disse sidene:
Cornell University Food and Brand Lab
Mindless Eating

Fortsettelse følger en eller annen gang i overskuelig fremtid…

 

Fordommer

Posted on by

Fordommer er fascinerende. Vi har alle fordommer, jeg tror ikke det finnes noen mennesker som er helt uten fordommer.

I følge norske wikipedia er en fordom en “holdning eller oppfatning basert på mangelfull kunnskap” og at man har en fordom gjør at man er disponibel for å vise “antipati” mot det man har fordom mot. Engelske wikipedia viser det jeg mener er en god definisjon på fordommer: Feeling, favorable or unfavorable, toward a person or thing, prior to, or not based on, actual experience.

Min oppfattelse er at det nettopp er dette som ligger til grunn for mange menneskers fordommer. Man antar og trekker konklusjoner om relativt ukjente ting som man har lite eller ingen erfaring med. Dette kan igjen slå ut som diskriminering basert på f.eks rase, kjønn, legning eller religion.

Det som er interessant er hvorfor fordommer oppstår. Det finnes utrolig mye forskning på området (et kjapt søk på Google Scholar på ordet “prejudice” ga 876000 treff), så jeg skal ikke forsøke å gi en grundig gjennomgang av denne, det vil bare kjede dere (og meg).

Kort fortalt, fordommer er noe vil lærer. Vi lærer mange stereotypier som barn. Vi har sjelden muligheter til å teste disse og antar derfor at de er sanne. Senere i livet vil vi derfor oppføre oss i henhold til disse stereotypiene. Dette skjer relativt automatisk.

Senere i livet lærer vi slike ting på en mer aktiv måte og derfor er det lettere å re-evalurere disse antagelsene. Disse er heller ikke automatiske, vi må derfor evaluere situasjonen før vi eventuelt reagerer i henhold til det vi har lært. Tidvis oppstår det konflikter mellom “ny” og “gammel” læring. Noe som igjen kan føre til at vi føler ubehag når vi oppfører oss i tråd med fordommene våre, når vi egentlig vet at virkeligheten er en annen enn det fordommen tilsier, f.eks.

Som nevnt, mener jeg at alle mennesker har fordommer. Mange påstår at de er fordomsfrie. Kanskje har du lært mye som voksen som gjør at du har et åpent syn på mennesker som er annerledes enn deg. Jeg tror at så lenge du er klar over det faktum at du har fordommer så har du også muligheten til å gjøre noe med det.

Dersom du lurer på om du har fordommer kan du jo ta fordomstesten her. Ønsker du å lese en litt mer grundig gjennomgang av fordommer kan du ta en titt på denne siden, som jeg syns er veldig bra. For de spesielt interesserte finner man utrolig mye om fordommer i både psykologiske og sosiologiske tidsskrifter.

(De som kjenner meg godt og har begynt å følge bloggen min reagerer sikkert litt på dette veldig “seriøse” innlegget. Slapp av – neste innlegg blir i ekte Mette-ånd.)